Blir regnskapsførerrollen overflødig?

Blir regnskapsførerrollen overflødig?

De siste førti årene har bransjen tilpasset seg ny teknologi og justert sine arbeidsprosesser for å kunne levere regnskapet til sine kunder. I det store bildet har regnskapsførerrollen vært den samme – utført med nye verktøy. Det er først det siste tiåret at stadig nye deler av jobben har blitt automatisert bort - og det er ingen grunn til å tro at det stopper før alt er automatisert.

Hva legger vi i regnskapsførerrollen? Har det endret seg?

Hvis man ser på regnskapsførerrollen som den som sørger for datainput og kontering av regnskapsbilagene vil den rollen bli overflødig. De prosessene blir i stor grad automatisert, ref. min tidligere blogg om at alt som kan automatiseres vil bli automatisert. Så hva gjenstår da av den tradisjonelle regnskapsførerrollen? Går det i det hele tatt ann å snakke om tradisjon i en bransje som er i så stor endring?

Nytt fagområde for regnskapsfører?

I dag planlegges ofte et oppdrag i tre hovedprosesser:

  1. Regnskap
  2. Lønn
  3. Årsoppgjør

Er det på tide å tenke seg en egen prosess, et eget fagområde for «samhandling med kunden»? Etter min mening har dette vært et forsømt område over tid - helt tilbake til den tiden jeg selv jobbet i regnskapsbyrå.  Det er jo akkurat i dette krysningspunktet kunden får “valuta for pengene”.  

Skjer det nå?

Jeg tror ikke at det blir slutt på å føre manuelle regnskap i 2021, men retningen er tydelig. Det er bare et spørsmål om tid før den enkle bokføringen, avstemmingen og rapporteringen blir automatisert. Takten i dette skifte avhenger av noen parametere:

  • Teknologien må tilrettelegges slik at den blir enklere å ta i bruk for alle, og prisen må avstemmes med markedet.
  • Ledelsen i byråene må være pådrivere for å ta i bruk teknologien – her er det i dag en del motstand å finne.
  • Nye generasjoner ansatte hos kundene og byråene kommer til å forvente en annen samhandling - og med det modernisering av arbeidsprosessene.
  • Myndighetenes mulighet til å pålegge EHF faktura ville framskyndet dette.

Ja, så det skjer nå – ikke alt på en gang, men det er viktig å henge med i timen.

Et hav av muligheter

Det er mange andre oppgaver som regnskapsfører kan tilby sine kunder, som ikke har med selve produksjonen å gjøre. Det er ikke nye tanker, men vi trenger stadig å bli minnet på at det vi gjorde i dag nødvendigvis ikke er det samme som vi skal gjøre i morgen. Gjør vi det blir det ingen innovasjon.

  • Få fokuset bort fra lovpålagte krav til at kunden ser verdien av regnskapet som styringsverktøy.  Da kan ikke byrået levere to måneder gamle tall. Regnskapstallene må være løpende bokført og avstemt – det skal teknologien hjelpe regnskapsfører med.  Vi må lære opp kundene til å forstå viktigheten av regnskapet som styringsverktøy – en oppgave som krever endringer, fokus og salgsinnsats.
  • Grensegangen mellom regnskap og revisjon viskes ut etter hvert som regnskapsbransjen stadig får nye oppgaver å kontrollere og innrapportere til myndighetene. Kanskje er det på tide å gå en ny runde med revisjonsfritak for de minste bedriftene – et autorisert regnskapsførerselskap sitter jo med kompetansen og metodikken for å kontrollere arbeidet de selv utfører.
  • Sirkulær økonomi er en spennende mulighet som kan gi bransjen ny forretning gjennom økt kunnskap om hvordan næringsdrivende kan legge om sine forretningsmodeller - bort fra bruk og kast økonomi over til en bærekraftig økonomi som sikrer kretsløpet. Dette er nytt for oss alle. Men skal vi ha mulighet til å få balanse i bruken av ressurser fra planeten vi bor på, må vi ta grep slik at våre etterkommere også kan oppleve vekst og framgang - også i framtiden. Her må både høyskoler og bransjeforeningene bidra for å understøtte bransjen, slik at de blir i stand til å gi råd til sine kunder rundt dette tema.
  • 3 bunnlinjer (profitt, people, planet) omtales ofte i tilknytning til sirkulær økonomi – som et utvidet begrep. Hvis dette blir den nye rapporteringsmåten for alle bedrifter, åpner det for mange spennende arbeidsoppgaver for bransjen.

Dette er bare noen eksempler på muligheter som finnes. Endring blir det uansett - da handler det mest om å gripe mulighetene som finnes.

Økonomirådgiveren

Autorisasjonsordningen for regnskapsførere var en viktig milepæl for å høyne statusen til regnskapsføreren i starten av 1990 årene.

Helt siden jeg jobbet med regnskapsføring har bransjen snakket om at «vi må bli rådgivere». Et fåtall har lyktes med å få til det – er det på tide å børste støvet av dette temaet? Jeg tror det handler aller mest om kultur og bransjens eget syn på sitt håndverk. Man må tro på det og rekruttere de riktige hodene. Muligheten ligger der, de fleste nyansatte i bransjen i dag er bedre utdannet enn noen gang tidligere.

Kanskje blir Økonomirådgiver rollen som skal ta over når automatiseringen har kommet langt nok – å fortsette å kalle seg regnskapsfører mener jeg blir litt begrensende. Tenk hvilke muligheter det ligger i skjæringspunktet mellom et ferdig regnskap og kundens forretningsmål, et hav av muligheter.

Å så da

Regnskapsførerrollen slik mange kjenner den i dag blir nok overflødig, men det betyr absolutt ikke mindre arbeid for bransjen. Historien har vist oss at det heller ikke skjedde med banknæringen som gjennomgikk en radikal endring når nettbanken kom. Det er akkurat i denne brytningen mellom gammel og ny teknologi, og gamle og nye arbeidsprosesser at nye arbeidsoppgave og yrker skapes. Hvor fort dette skjer har ikke jeg svaret på, men det skjer.

Om forfatter Per Flekstad

Kontakt gjerne Per for mer informasjon og en god diskusjon rundt temaet, og les hans artikler "Forsvinner ikke timene med automatiseringen", "Ferdig snakka - er alt som kan sies om  byråbransjen og digitalisering allerede sagt?", "Alt som kan automatiseres vil bli automatisert" eller "Er det lønnsomt å automatisere regnskapsføringen".