Fremtidens regnskapskontor

Fremtidens regnskapskontor

De siste årene har endringene i regnskapsbransjen vært tydeligere. Leverandørene har kommet med ny teknologi, markedet har etterspurt ny samhandling, bransjeorganisasjonene har bistått og informert om endringene som kom, myndighetene har tilrettelagt for e-handel gjennom ELMA - for å nevne noen av de endringene som er mest synlige.

Har bransjen respondert på endringene?

Jeg har selv jobbet i eller med den norske regnskapsbransjen i 40 år og sett flere teknologiskifter, så endringer er bransjen vant med. Disse skiftene har bransjen tatt til seg fordi de har blitt oppfattet som positive endringer som skjedde i kontrollerte former, slik at de kunne tilpasse prosesser, ansatte og priser til den nye hverdagen. Forskjellen med endringene som vi nå er inne i er at mange ting endrer seg samtidig og endringene er mer dyptgripende. Forventningene kommer fra flere kanter – det er som om selve DNA’et i bransjen endrer seg. Det tror jeg skremmer mange i bransjen, at de ikke finner ut hvordan de skal håndtere situasjonen.

Jeg har gjennom høsten skrevet 7 blogger, som hver har tatt for seg noen av disse endringene. Alle er relevante i forhold til dagens tema; Fremtidens regnskapskontor. 
Er det mulig å gi et godt svar på dette spørsmålet? Det å spå om fremtiden kan fort omtales som risikosport og det er vanskelig å finne en fellesnevner på en slik fremtidsvisjon. Svarene blir forskjellig, avhengig av hvem jeg snakker med. Uansett – jeg prøver😊.

Teknologi

Dette er en av driverne i de endringene som pågår, og en klar forutsetning for å lykkes. Men det er viktig å forstå at teknologien kun er verktøyet. Det er opp til deg og kunden å ta disse verktøyene i bruk for å digitalisere prosessene.

Alle systemleverandører har gjennom de siste ti årene hatt stort fokus på å effektivisere prosesser gjennom automasjon, arbeidsdeling og digitalisering. Dette har skjedd både med de tradisjonelle systemene og de nyutviklede systemene. Tilnærmingen til digitaliseringen er derimot litt forskjellig fra system til system.

Skal teknologien være relevant for fremtiden er det noen kjennetegn som er vesentlig for å bli med i kappløpet:

  • Teknologien må være bygget for å kunne automatisere opp mot 100% av all datafangst.
  • Teknologien må tilby samhandling med kunde på alle device – PC, nettbrett og mobil.
  • Teknologien må være lett tilgjengelig og priset slik at alle vil ta det i bruk (les - mye er for høyt priset i dag).
  • Teknologien må ha autokontering basert på Maskinlæring/AI eller EHF. Her forsøker de ulike produsentene forskjellig tilnærming – det blir spennende å følge med hvilken teknologi som «vinner».
  • Teknologien må utvikles slik at overvåking/avvikskontroll blir sentrale prosesser.
  • Avhengig av myndighetenes krav kommer teknologien knyttet til innrapportering til å bli automatisert mer og mer.

Endringene i teknologien har pågått og vil fortsette å gjøre det i årene fremover. Noe av det vi ser i dag var ukjent for bransjen for to tiår siden. Det fantes ikke, vi hadde ikke fantasi til å se det. Så er det vel ingen grunn til å tro at det skal bli annerledes fremover. Ny teknologi kommer og endrer på arbeidsprosessene våre – det gjelder bare å henge med og tilpasse regnskapskontoret til ny teknologi.

Alle enkle og repeterende arbeidsprosesser blir automatisert av teknologien.

Ansatte

Mange ansatte frykter for at deres jobber forsvinner. Dette er riktig - hvis den ansatte tenker å fortsette med registrering av bilag også i fremtiden. Det blir som tidligere skrevet automatisert, men det er mange andre oppgaver som venter.

Bransjen har, og opplever fortsatt, utfordringer med å rekruttere ansatte med god kompetanse. Det virker som at arbeidssøkere ser på bransjen som litt traust. De som rekrutteres inn og finner plassen sin blir ofte i flere tiår. Dette tror jeg vil endre seg. Kravet til endring og ny kompetanse innen blant annet teknologi og forretningsutvikling vil gjøre at det blir mer utskifting – noe jeg tror er sunt for bransjen. En bransje med en viss utskifting blir mer interessant for nye arbeidssøkere. Flere fatter interesse for yrket og det skapes mer innovasjon - det trengs.
Hva så med de som i dag er ansatt som regnskapssekretær, som i hovedsak fører bilag og avstemmer bank? Det vil ikke finnes jobb for de i fremtidens regnskapskontor, er jeg redd. Men som tidligere skrevet skjer jo ikke endringen over natta. De vil ha mulighet til å omskolere seg eller finne nye muligheter andre steder.

Viktig kompetanse i årene fremover:

  • Så lenge vi har regnskapslov, skattelov og at bransjen er underlagt finanstilsynets autorisasjonsordning blir fagkompetansen grunnmuren i bransjen.
  • Markedet kommer til å etterspørre mer kompleks rådgiving, slik at nye stillinger, som forretningsutviklere, kan vokse frem.
  • Alle ansatte må ha et forhold til teknologi. Noen må spisse seg på dette området, ettersom teknologi i stadig større grad blir en del av leveransen.
  • Med alt det nye spennende som ligger foran oss, så må vi fokusere mer på salg- og markedsarbeid. Endringene må ofte selges inn til kundene.
  • Det hadde vært spennende om økonomistudiene fikk inn et nytt fag som het "Jobben min endrer seg – hva gjør jeg da?". Jeg er sikker på at de som er endringsvillige, ansatte, ledere og kunder, vil oppleve en god vekst.
  • Hva vil kundene etterspørre fremover - hvordan kommuniserer vi i fremtiden? Endringene skjer raskere enn noen gang. Kanskje trenger vi analytisk kompetanse og kompetanse innenfor kommunikasjon?

Det som er helt sikkert er at det blir mange spennende arbeidsoppgaver i bransjen. Og sikkert mange nye arbeidsoppgaver som tiltrekker seg ny kompetanse. Da gjelder det å finne balansen mellom det tradisjonelle og det innovative. De som lykkes med dette kan bli vinnerne. Kanskje produseres hele regnskapet automatisk i fremtiden? Da blir de som jobber på regnskapskontoret økonomiske rådgivere. 

Endringsvillige ansatte vil få nye spennende arbeidsoppgaver i fremtiden.

Forretningsmodeller

Det er krevende å finne nye forretningsmodeller når flere parametere endres samtidig. Både teknologien, samhandlingen med kunder og myndigheter og arbeidsprosessene endres. Dette gjør at regnskapskontoret må tenke helt nytt i forhold til sine forretningsmodeller. I denne brytningen oppstår det muligheter til nye forretningsområder og eksisterende forretningsområder kan tegnes på nytt.

Merverdi for kunden er stikkordet. Det gjelder å se disse mulighetene, analysere dem, teste dem ut og omsette dem til ny forretning i fremtidens regnskapskontor. Under avsnittet ansatte skrev jeg om regnskapsbyråets økonomiske rådgivere, roller som tradisjonelt har blitt ivaretatt av bankansatte og revisorer. Hvorfor skal det være slik? Ansatte på regnskapskontoret har stort sett samme utdanning som rådgivere i bank og revisorer. Bankene vil få konkurranse på sine tradisjonelle banktjenester, og trolig vil terskelen for å velge bort revisor økes. I dette grenselandet tror jeg bransjen har mye ny og spennende forretning å hente.

Bransjeorganisasjonen har en god del å ta tak i som kan hjelpe bransjen i transformering til nye forretningsmodeller. Det første er å ta tak i autorisasjonsordningen – påvirke Finanstilsynet slik at kravene til autorisasjon av regnskapsførere endres slik at fremtidens forretningsområder blir ivaretatt. Det vil ikke være selve produksjonen av regnskapet som skal stå i fokus da.
Videre må utdanningsinstitusjonene påvirkes slik at det utdannes økonomier, og ikke regnskapsførere. Regnskap Norge har startet prosjekter som skal bistå bransjen i transformeringen, der nye forretningsmodeller er et av temaene. Bransjen trenger hjelp - jeg håper de har funnet veien til målet.

Vi kan ikke snakke nye forretningsmodeller uten å nevne nye prismodeller på tjenestene byrået tilbyr. Her finnes det mange mulige modeller, som alle er testet ut og fungerer tålelig greit, men ingen jeg har møtt heiser flagget og sier de har funnet fasiten. Det er allikevel noen kjennetegn på de velfungerende modellene;

  • Det er større andel fastprising av tjenesten.
  • De skiller ut merverdien/tilleggsverdien og tar seg betalt for det.
  • De slutter å fakturere timer på produksjonen av regnskapet.

Det som er helt sikkert er at timeregistreringen i hovedsak vil bli brukt for å kontrollere fortjenesten – ikke som grunnlag for faktureringen i fremtiden.
Honoraret på selve produksjon av regnskapet vil trolig gå ned. Da gjelder det å være kremmer og ta seg betalt for det kunden er villig til å betale for – det som skaper merverdi og kundelojalitet.

Inntektene vil i mindre grad komme fra produksjon av regnskap i fremtiden.

Kunder og markedet

"Kunden har alltid rett" og "markedet bestemmer" er utsagn som vi stadig bruker. Kanskje er det slik, men kan det også hende at vi kan påvirke kundens valg og dermed det markedet bestemmer? Det blir fort en diskusjon om det var høna eller egget som kom først. Det som er sikkert er at det er kunden som betaler lønnen vår og at kundene, og dermed markedet, i langt større grad holder seg oppdatert på hva som rører seg på teknologifronten og tar styringa på valg av system.

Skal vi la kunden gjøre det, og dermed bestemme hvilket system vi skal produsere regnskapet på? Vi vet jo selv hvilket system vi produserer mest effektivt på. Her er bransjen splittet. Mens noen sier at de kun bruker et system, tar andre byrå imot kunder på det systemet kunden har. Gitt at alle ERP-systemer blir 100% automatisert på produksjon etter hvert, så vil jo ikke selve  systemet ha så stor betydning lenger (ref. avsnittet om teknologi). Da er det merverdien som byrået skal produsere som betyr noe. Den er lik uavhengig av hvilket system som ligger i bunnen.

Markedet har stort sett vært stabilt over flere tiår, med en liten vekst i antall foretak i Norge. Selv om flere ERP-produsenter markedsfører seg med budskap som "ta regnskapet selv", har jeg ikke inntrykk av at det er noe mindre å gjøre for byråbransjen. Jeg hører heller det motsatte, at byråene må si nei til oppdrag. Kanskje noe av svaret ligger i at det har vært en trend at større selskap setter ut regnskapet sitt, og at kapasiteten i byråene blir oppbrukt med de større kundene?

Selv når vi nå er midt i en pandemi ser ikke markedet ut til å være nevneverdig påvirket av det. Den norske økonomien er stabil og markedet kommer trolig til å være det også framover.
Kunden er som tidligere nevnt mer oppdatert på teknologifronten. Det kan ha sammenheng med ny ledelse som kommer inn med ny kompetanse, men vi ser også at det er geografiske forskjeller. Så da gjelder det å være oppdatert og ta imot nye og kanskje større kunder som gjerne har høye krav til det de betaler for. Det er nok ikke på selve produksjonen av regnskapet de vil legge igjen mest penger på.

I et stabilt norsk marked kommer det nye og mer krevende kunder inn.

Ledelse

Det virker som om det pågår et generasjonsskifte blant lederne i bransjen. Det har nok sammenheng med at de lederne som bygget opp sitt regnskapsbyrå utover i 70- og 80-årene, etter at momsloven kom i 1970, nå blir pensjonister. Jeg møter stadig mange av disse lederne, og de er nesten samstemt i at teknologiskiftet som pågår er det som er mest krevende for dem. Både i forhold til de ansatte, kundene og det å holde seg oppdatert.

Hva vil kreves av ledelsen i regnskapsbyrå fremover

  • Teknologi er allerede nevnt, men det er ikke nødvendigvis slik at leder skal være ekspert på teknologien – kanskje finnes det andre ansatte som kan ivareta den rollen. Det viktige hos en leder er at det er forståelse for at dette viktige punktet må være med i fokus både strategisk og i den daglige ledelsen på byrået
  • Faglig styrke vil fortsatt bety mye, men også her kan rollen ivaretas av andre. Hvordan dette organiseres vil nok blant annet avhenge av størrelsen på regnskapskontoret.
  • Salg og markedsføring kan også være oppgaver som i større grad enn tidligere må settes i fokus. Mest fordi leveransen fra regnskapskontoret blir mye mer sammensatt og kompleks – det er ikke bare regnskap, lønn og årsoppgjør som leveres.
  • Personalleder – dette er ikke noe nytt, men fremtidens ansatte vil ha andre preferanser på belønningssystem, arbeidstid og behov for karriere. Du skal lete lenge etter en økonom som vil fortsette i samme stilling som regnskapsfører i 20 år.
  • Endringsledelse – mange kaller det et paradigmeskifte, der teknologi, ansatte, arbeidsprosesser og det meste endrer seg. Da kreves det en fremoverlent ledelse som ser helheten og står stødig.
  • Kulturbygger – med et arbeidsmarked som blir mer og mer transparent, der arbeidstakere skifter jobb oftere er det av stor betydning å bygge en kultur på arbeidsplassen som er samlende og sikrer kontinuitet både internt og ikke minst ut mot kunder.

Ingen av disse punktene er helt nye punkter - ledere i bransjen har måttet forholde seg til dem også tidligere. Det som trolig er nytt er at mange ting skjer på en gang, alt puttes opp i "endringdigelen", og som leder må du sortere og håndtere dette på en ny og sammensatt måte.

Leder må bli mer profesjonell leder og mindre produsent.

Endring og muligheter

Endring er trolig fellesnevneren som oppsummerer veien til fremtidens regnskapskontor. Jeg har skrevet mye om det i bloggserien min i høst. Det blir endring, det som har vært er historie, og skal vi komme til fremtiden kreves det endring.

Endring er ikke noe som skjer bare en gang. Det er en kontinuerlig prosess som aldri stopper. Vi kan forsøke å bremse den, men da utsetter vi bare endringen.
Alle må endre seg – ansatte, kundene, ledelsen og alle som er med i leveransekjeden til et regnskapsbyrå. Det er helheten som teller. Nye utfordringer og endringer kommer, endringer som vi ikke vet hva er ennå.

Foran oss ligger et hav av muligheter for regnskapsbransjen. Da gjelder det å ha en trygg ledelse, endringsvillige ansatte, kunder som forstår at det er veien å gå. De som klarer dette, klarer å omstille seg. 

 

Et så enkelt ord "endring" - men allikevel så krevende.

 

 

Om forfatter Per Flekstad

Kontakt gjerne Per for mer informasjon og en god diskusjon rundt temaet "Fremtidens regnskapskontor" og utviklingen i byråbransjen. Han har skrevet flere artikler som tar for seg de ulike endringene som bransjen går igjennom. Les de her: "Står du igjen på perrongen?", "Interaksjonen mellom mennesker kan ikke digitaliseres", "Blir regnskapsførerrollen overflødig", "Forsvinner ikke timene med automatiseringen", "Ferdig snakka - er alt som kan sies om  byråbransjen og digitalisering allerede sagt?", "Alt som kan automatiseres vil bli automatisert" eller "Er det lønnsomt å automatisere regnskapsføringen".