Automatisering: Et være eller ikke være

Regnskapstjenester utført i land med lavere kostnader enn Norge, vil gi norske byråer stadig tøffere konkurranse fremover. Svaret på dette er mer automatisering: Det både øker produktiviteten og frigjør ressurser. For eksempel kan frigjorte ressurser brukes til å videreutvikle bedriften, gjennom å tilby mer kompetansekrevende og lønnsomme tjenester.

Det sa Asle Sjørbotten, adm. dir. i Vitari, på et seminar i Oslo som samlet regnskapsbyråer fra hele landet. Blant annet trakk han frem hvordan teknologiutviklingen har økt dramatisk vår tilgjengelighet overfor omverden. Om vi samtidig har blitt mer produktive er han derimot mer usikker på.

– For en bedrift bør teknologi fremfor alt bidra til å forenkle hverdagen og skape konkurransefortrinn. Systemene skal altså gi tid – ikke ta tid. Et stort problem i dag er at vi ofte gjør det motsatte – vi kompliserer.

Norge er avhengig av automatisering


En viktig årsak til denne «kompleksiseringen» er at mange bedriftsledere sliter med å prioritere. Altså: Hvis noe skal inn, må noe ut. Ta for eksempel innføringen av et nytt regnskapssystem. Mangler ledelsen en klar prioriteringsstrategi, blir bedriften ofte stående med et bein i det gamle systemet og dets arbeidsprosesser, og et bein i det nye systemet. Da realiseres heller ikke gevinstene i det nye systemet.

– Det er liten tvil om at automatisering og forenkling vil bli enda viktigere fremover, spesielt for norske virksomheter. Det skyldes vårt høye lønns- og kostnadsnivå som gjør Norge til et av verdens dyreste land å drive butikk i. Med andre ord: Ingen trenger automatisering mer enn Norge!

Konkurransedyktig på høykompetent arbeidskraft


I sitt foredrag var Sjørbotten inne på at høykompetent arbeidskraft ikke koster så mye mer i Norge enn i de fleste land vi konkurrerer med. På dette området er vi altså konkurransedyktige. Derimot er vi mindre konkurransedyktige på middels kvalifisert eller lav-kompetent arbeidskraft. Her ligger vi ofte skyhøyt over land i Øst-Europa og Asia. Innenfor enkelte fag- og kompetansefelt kan du få så mange som 3-5 østeuropeiske arbeidere på prisen av én nordmann. Forskjellen er trolig enda større når vi sammenligner oss med flere asiatiske land.

Denne utfordringen løser flere norske selskaper med såkalt «offshoring». Det vil si at jobber som krever middels eller lav kunnskap settes ut til rimeligere aktører utlandet. Gode eksempler er norske skipsverft som lar østeuropeiske verft utføre større sveisejobber, mens de selv beholder de jobbene som krever spesial- eller spisskompetanse. Andre eksempler er norske selskaper som setter ut sentralbordfunksjonen eller kundesenteret til India. Den samme utviklingen skjer innenfor leveranse av regnskapstjenester, og Sjørbotten tror denne tendensen vil øke i årene fremover.

Regnskapstjenester er universelle


– Husk at de fleste regnskapstjenester er universelle, og kan dermed utføres av byråer i utlandet. Hvis det utenlandske regnskapsbyrået i tillegg har ansatte som snakker norsk og som har god innsikt i våre skatte- og regnskapslover, så er det klart at norske bedriftsledere finner det interessant å kjøpe regnskapstjenester i utlandet. Kanskje er kostnadene bare halvparten eller enda lavere enn hva de betaler i dag.

Svaret på denne formidable konkurransen er mer automatisering, mener Sjørbotten. Automatisering bidrar til at regnskapsbyrået kan øke produktiviteten og håndtere flere bedriftskunder – ofte uten å øke bemanningen. Dernest bidrar automatiseringen til å frigjøre ressurser som kan brukes til rådgivning. Altså den type høykompetent arbeidskraft og kompetanse som bedriftene er villige til å betale mer for.

– Det at automatisering bidrar til økt produktivitet, slik at byrået kan øke kundeporteføljen uten å øke kostnadene er en klar fordel. Men vi skal ikke undervurdere den merverdien gjennom gode råd som norske regnskapsførere kan bidra med overfor sine bedriftskunder. Å kopiere denne merverdien er langt vanskeligere for et eksternt regnskapsbyrå i Romania eller India.