Handelsbanken- Teknologi blir en joker i den økonomiske utviklingen

Handelsbanken- Teknologi blir en joker i den økonomiske utviklingen

Handelsbanken mener teknologien kan bli en joker i forhold til om vi kan få opp produktiviteten i Norge. Øystein Moan i Visma mener vi står ovenfor en revolusjon. Går vi nye tider i møte? Og hva skal bedriftene gjøre?

 

18. januar arrangerte Vitari nyttårsfrokost sammen med Asker Næringsråd og Handelsbanken. Blant foredragsholderne var Halfdan Grangård og Kari Due-Andresen fra Handelsbanken (avbildet i toppen av denne artikkelen), og Øystein Moan fra Visma.

Due-Andresen snakket om den økonomiske utviklingen i sitt foredrag kalt «Muligheter for næringslivet i lys av makroøkonomiske analyser og fremtids-scenarier».

– Etter finanskrisen har vi hatt lav produktivitetsvekst. Vi har hatt lav produktivitetsvekst såpass lenge at vi kan si at vi har en ny trend. Derfor venter vi oss at den lave veksten fortsetter også de neste årene. Men så kan man jo selvfølgelig være teknologioptimister, å tro på at det kan endre seg, sier Due-Andresen fra scenen.

 

Hva er en teknologioptimist?

Vi huket tak i henne etter foredraget for å høre hva hun mente med «teknologioptimister».

– Det er klart teknologien og den teknologiske utviklingen er en joker når det gjelder produktivitet fremover, sier hun.
Hvordan kan teknologien påvirke?

– Dersom vi får et teknologisk gjennombrudd, en ny revolusjon, så kan dette endre bildet totalt, og vi kan få en helt annen produktivitetsvekst enn vi anslår, sier hun.

 

Øystein Moan spår revolusjon

Administrerende direktør i Visma, Øystein Moan, har vært ute i Dagens Næringsliv og spådd at vi står ovenfor en revolusjon.

“De fleste norske selskaper uansett bransje står foran en revolusjon de knapt aner ringvirkningene av”, lød inngressen.

Videre forklarte han at i løpet av få år vil programvarekostnadene overstige personalkostnadene, at teknologien vil ta over og effektivisere. På nyttårsfrokosten snakket Moan også om hvordan algoritmene og automatisering overtar for manuelt arbeid.

Et slikt taktskifte som Moan mener vi står ovenfor vil få opp produktiviteten. Men dersom et betydelig taktskifte ikke kommer, sier prognosene til Handelsbanken og Due-Andresen at det ligger det an til fortsatt lav produktivitetsvekst i årene som kommer.

– Etter finanskrisen har vi hatt lavere investeringsvekst i bedrifter. Vi har demografiske forhold, med flere eldre i forhold til mennesker i arbeidsfør alder, som også gir utsikter til lav produktivitetsvekst, forteller Due-Andresen.

 

Kunstig intelligens og Big Data

Adm. Dir. i Vitari, Asle Sjørbotten, er teknologioptimist.

– Utviklingen nå går lynkjapt, og det dukker opp nye muligheter hele tiden. Kunstig intelligens, robotisering og automatisering gjør sitt inntog også innen administrative systemer. Jeg tror mange ledere vil gripe de mulighetene som kommer, sier han.

Noen som synes det er skummelt å tenke at vi blir «erstattet av roboter». Hva sier du til det?

– Hvis valget er å ta i bruk teknologi, eller gå konkurs – så må enhver bedrift velge det første. Jeg tror ikke dette er tiden for å sette seg i «teknologisk gjeld» for å bruke et av Moans uttrykk. Skal du vinne må du bruke den beste teknologien til enhver tid, sier Sjørbotten.

Står vi ovenfor en revolusjon?

– Revolusjon er et sterkt ord, men det pågår en grunnleggende endring i prosessene, og det går raskt, sier Sjørbotten.

 

Bedriftene må ta ansvar

Sjørbotten mener at norske bedrifter har et ekstra ansvar for å ta i bruk mulighetene som ligger i teknologien.

– Vi har en felles utfordring i Norge, og det er at vi har et høyere kostnadsnivå enn nesten alle andre land. Høye lønninger må kompenseres med høy produktivitet. I et stadig mer internasjonalisert marked må norske bedrifter kunne forsvare det å betale norske lønninger, sier Sjørbotten.

Hva kan vi gjøre for å sikre fremtidig velstand og økonomisk vekst i Norge?

– Hver bedrift må begynne med seg selv og tenke «hvordan kan vi få opp produktiviteten?». Når alle bedrifter blir mer effektive øker produktiviteten samlet sett. Norge forbedrer sin konkurransekraft, og vi får mulighetene til å videreutvikle vår velstandsmodell, sier Sjørbotten.

Så ved å øke produktiviteten så gjør bedriftene ikke bare noe for seg selv, men også for Norge som land?

– Ja, da sikrer de egen konkurransekraft og lønnsomhet, samtidig som de bidrar til å få opp produktiviteten og sikre velstanden i Norge, sier Sjørbotten.