Når arbeidsmiljøet flyttes hjem

Når arbeidsmiljøet flyttes hjem

Vår gjesteskribent, Simon Thomas Morsund fullfører i disse dager en ni ukers prakisperiode hos oss. Han har skrevet en interessant artikkel om "Når arbeidsmiljøet flyttes hjem". Artikkelen  gir en flott beskrivelse av hans tanker rundt praksis i Vitari, og løfter en problemstilling den plutselige overgangen til hjemmekontor medfører. 

 

Nå som mange delvis har vendt tilbake til kontoret, kommer mange ulike løsninger på kontor/hjemmekontor. I den forbindelse kan du lese mye om hva som gir høyest produktivitet, hvordan ivareta sosialt behov og koordinering. Min praksisperiode hos Vitari får meg til å ønske å løfte et annet – mer langsiktig – perspektiv.

En ni ukers praksisperiode er en del av studieløpet mitt på OsloMet. Da jeg høsten 2019 skulle finne en praksisplass, tenkte jeg på bedriftene som hadde vært på Karrieredagen vår. Studier og interesser tilsa at HR-relaterte praksisoppgaver var mest aktuelt, og hvem kunne lære meg om det? I mylderet av bedrifter på en karrieredag kan fort koblingen mellom den enkelte bedriftsprofil og bedriftsnavn bryte. Men Vitari hadde tydelig fokus på arbeidsmiljø, det husket jeg. Etter litt klikking på Vitari.no, søkte jeg. Topp 10 på kåringen til Great Place to Work siste seks årene var for meg utslagsgivende.

Mine erfaringer

Corona var et plutselig faktum, og smittevernreglene fra og med 12. mars medførte avlysninger av praksisperioder i fleng. Jeg var, heldigvis, en del av det klare mindretallet som fortsatt hadde praksisplass. Spørsmål vedrørende gjennomførelse ble ikke engang reist. – Det var jo flaks vi kunne få ekstra hjelp på HR under Coronaen, har jeg i stedet hørt. For meg er dette betegnende. Vitari er genuint opptatt av at medarbeiderne skal trives, og å bygge en løsningsorientert VI-kultur. Miljøet er folkelig. Av de rundt 30 som var med å starte Vitari i 2002, er majoriteten der fremdeles.

Som nevnt har Vitari hatt gode plasseringer på kåringen til Great Place to Work. Jeg fikk det godt med meg da jeg som søker prøvde å finne ut mer om Vitari, lurte på hvilken tyngde dette kunne tillegges. Gjennom praksisperioden har jeg jobbet tett med HR-ansvarlig Ann-Cathrin, og fått bidra til å løse hennes løpende oppgaver. Av mer egne prosjekter har jeg sett på, revidert eller kommet med nye ideer til profileringsmateriell. Eksempelvis sosiale medier, blogg, bærekraft og Great Place to Work. Så fra å være undrende til noe mer forstående kan jeg si: Gode plasseringer på kåringen betyr kort fortalt at Vitari jobber systematisk, og beviselig godt, med medarbeidertilfredshet. I ettertid kan jeg også si at tiltakene som gjøres for dette på ingen måte er overkommunisert.

Kontor – hjemmekontor – kontor(?)

Jeg fikk dessverre begrenset innsikt i dette tilsynelatende gode arbeidsmiljøet i starten. Eksamenslesing ble til hjemmekontor, og det er klart, med ett oppholdsrom i leiligheten var det ikke optimalt. Noe selvmotsigende kan det derfor virke at jeg ikke dro på kontoret da det åpnet. Men det var fremdeles så få mennesker der! Som IT-konsulentselskap kan de fleste av arbeidsoppgavene i Vitari fint løses hjemmefra. Om du har visst det lenge, eller erfart det den siste tiden: denne muligheten er ikke avgrenset til IT-bransjen. Resultatet var uansett at mange fortsatte å ha hjemmekontor, og ikke ser et behov med å dra tilbake på kontoret med med det første.

Arbeidsmiljøet, og ikke bare hvordan å ta vare på det

Så, den 27. april vant Vitari kåringen til Great Place to Work for 2020. I forbindelse med kåringen var det en sommerfest på kontoret. Og der har jeg vært hver dag siden. Personlig trenger jeg å jobbe et sted jeg ikke er vant med å slappe av, i en stol jeg ikke forbinder med middag. I tillegg føler jeg meg mer inspirert med folk rundt meg. Likefullt er det kun nettopp det: hva jeg føler er mest produktivt. Derfor skal jeg ikke si at det ikke er produktivt for deg, eller for de 20 000 ansatte i Telenor som nå har fått muligheten til å ha hjemmekontor permanent.

Likevel har dette fokuset på arbeidsmiljø, og det lave gjennomtrekket hos Vitari, fått meg til å tenke. Et perspektiv som jeg mener er viktig å ha med seg. Nemlig påvirkningen på arbeidsmiljøet, og den mer langsiktige betydning enn grad av sosial omgang akkurat nå. Jeg sikter altså ikke til påvirkning på grad av produktivitet. Faktisk ikke betydningen av ansikt-til-ansikt-kommunikasjon heller. Jeg tenker på tilhørigheten. Tilknytningen til arbeidsplassen, lysten til å være en del av et godt arbeidsmiljø.

Igjen – her kan jeg ikke dra bastante konklusjoner. Kanskje er du en utvikler, og har sittet på hjemmekontor for samme arbeidsgiver i årevis. Kanskje tenker du i samme baner som Danske Bank. Tre dager på kontoret, to dager hjemme. Kan det til og med være positivt for arbeidsmiljøet?

Når de mer langsiktige løsningene skal bestemmes, må uansett fokuset justeres sammen med tidsperspektivet. Å «sjekke inn» en gang om dagen og digital lønningspils er blant tiltak som tar sikte på å etterligne en fysisk arbeidshverdag. Det bidrar til å ivareta arbeidsmiljøet. Bidrar til å beholde tilknytningen til arbeidsplassen. Men hvis/når hjemmekontoret blir en permanent løsning, klarer vi å utvikle arbeidsmiljøet? Få nye medarbeidere til å føle seg minst like mye inkludert? Eller forsakes noe av tilhørigheten over tid? Vi tar automatisk med oss et produktivitets- og fleksibilitetsperspektiv ved disse langsiktige beslutningene. Men det er ikke så dumt å ta med påvirkningen på arbeidsmiljøet heller.