Norske bedrifters nyttårsforsett 2015: Økt produktivitet

Norske bedrifters nyttårsforsett 2015: Økt produktivitet

Nytt år, nye utfordringer men også nye muligheter. – La 2015 bli året hvor dere virkelig tar i et tak for å øke produktiviteten, oppfordrer daglig leder i Vitari, Asle Sjørbotten, og konsernsjef i Visma, Øystein Moan.

Med dagens noe mer usikrede økonomiske framtidsutsikter, kombinert med et rekordhøyt kostnadsnivå, trenger Norge bedrifter som er godt rustet for fremtiden. På både brukerforum i november og nyttårsfrokosten i januar var budskapet klart både fra Visma og Vitari; Det er klart for det store produktivitetsløftet i Norge. Automatisering og effektivisering skal sikre fremtidig lønnsomhet i norske bedrifter.

I sin åpningssekvens på brukerforum minnet Vismas konsernsjef Øystein Moan deltagerne på at norsk rikdom, norske bedrifters lønnsomhet og nordmenns høye lønninger ikke er noe vi bør ta for gitt.

Norge var Europas fattigste land


– På begynnelsen av 1900-tallet var Norge Europas fattigste land. Og det skulle gå en stund før vi begynte å bli rike. Det skjedde ikke så mye før på 70-tallet, forteller Øystein Moan.

Han ble selv født i 1959, og hadde barndommen på 60-tallet.

– Jeg som er fra Østfold husker fra barndommen hvor rike svenskene var i forhold til oss nordmenn. Jeg hadde noen onkler som jobbet i Sverige og de kom tilbake med flotte biler, forteller han.

På begynnelsen av 80-tallet hadde vi høyere lønnsvekst enn produktivitetsvekst. Det førte til sterk vekst, men ble etterfulgt av en stor økonomisk smell.

– Var det noen her som hadde boliglån på 90-tallet med 15 % rente?, spør Øystein Moan.

På nittitallet hadde vi noen år hvor vi hadde høyere produktivitetsvekst enn lønnsvekst.

– Vi jobbet hardt og tjente mindre. Men dette gav grobunn for noen gode år senere, sier Moan.

Vi må ikke gå i samme felle som tidligere


Produktiviteten og lønnen steg begge jevnt frem til 2007-2008. Da sank produktiviteten i resten av verden og i Norge har den også hatt en liten nedgang etterfulgt av svak oppgang. Produktiviteten i Norge har steget med kun få prosent i Norge siden 2007, mens lønningene har steget i en helt annen takt. Vi er i en tilsvarende situasjonen som vi hadde på starten av 80-tallet.

 

Hvordan bli mer produktive?


For å kunne opprettholde lønn og levestandard også i fremtiden, og unngå en ny krise, må vi øke produktiviteten i Norge. Hvordan kan vi gjøre dette?

Innen lønn og HR er det mye som kan automatiseres. Timeregistrering og sykefravær skal den enkelte kunne fylle ut enkelt på mobil. Prosessene rundt reiseregninger kan i stor grad automatiseres med Visma.net Expense.

– Fremtidens lønnsarbeidere vil arbeide med helautomatiserte prosesser. Deres jobb vil gå ut på å sette opp automatiseringene, og håndtere avvik, sier Øystein Moan. Slik kan bedrifter spare flere årsverk.

På samme måte kan flere andre administrative oppgaver i bedriften overtas av automatikken.

  • Økonomisystemet kan integreres med banken, slik at alle inn og utbetalinger skjer automatisk.
  • Innkrevingsprosessen kan outsources og automatiseres.
  • Fakturaer kan og bør sendes elektronisk, direkte fra økonomisystemet.
  • Fakturahåndtering kan skje elektronisk med automatisk dokumentflyt.
  • Med en effektiv rapporteringsløsning kan dere hente ut oppdaterte tall og rapporter med få tastetrykk.
  • Alle forretningssystemer bør være integrert, slik at man slipper å punche samme data flere ganger.